Så joiner vi i håpet om fred for en stakket stund.

Tenke seg til at Inger og Plomma skulle bevitne Osamas fall fra den andre siden av dammen. I skrivende stund sitter vår kjære vert Morten, og twitrer begivenheten fra andre siden av rommet, Plomma for den saks skyld klager over høy puls, og har etter sigende hengitt seg til søvnen, her hun sitter og sover så uskyldig. Mon tro hvilken stemning morgendagens Amerika bringer? I nattens små timer joiner vi vårt kjære Amerika i håpet om fred.